Nynorskordboka
omgje, omgjeve, omgi
omgjeva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omgi | omgir | omgav | har omgitt | omgi! |
| å omgje | omgjev | har omgjeve | omgje! | |
| å omgjevaå omgjeve | omgjev! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| omgitt + substantiv | omgitt + substantiv | den/det omgitte + substantiv | omgitte + substantiv | omgivande |
| omgjeven + substantiv | omgjeve + substantiv | den/det omgjevne + substantiv | omgjevne + substantiv | omgjevande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
liggje omkring;
vere i nærleiken
Døme
- nye drabantbyar omgjev hovudstaden;
- ho er omgjeven av mange menneske
Faste uttrykk
- omgje seg medha omkring seg
- diktatoren omgav seg med livvakter