Artikkelside

Nynorskordboka

næring

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei næring	næringa	næringar	næringane

Opphav

norrønt næring, truleg etter lågtysk neringe ‘underhald, forteneste’; jamfør nære (

Tyding og bruk

mat, føde;
næringsstoff
Døme
- ta til seg næring;
- det er ikkje noka næring i kaffi
noko som verkar fornyande eller forsterkande
Døme
- gje næring til eit rykte;
- åndeleg næring
yrke (2, leveveg
Døme
- dei tenesteytande næringane
- - attåtnæring
  - primærnæring
  - sekundærnæring
  - turistnæring

Faste uttrykk

gå nokon i næringa
konkurrere med nokon
ho ønskjer ikkje å gå dei andre forretningane i næringa
setje tæring etter næring
avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
innrette forbruket sitt etter inntekta