Nynorskordboka
nat
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein nat | naten | natar | natane |
Opphav
frå lågtysk , opphavleg ‘saum, samanskøyting’; samanheng med nålTyding og bruk
- fuge særleg mellom borda eller plankane i eit dekk eller ei skipsside
Døme
- båten var gisen i natane
- saum over eit segl