Nynorskordboka
måte 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein måte | måten | måtar | måtane | 
Opphav
norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’Tyding og bruk
- vis (1 som noko føregår på;
Døme
- prøve seg fram på alle måtar;
 - gjere noko på sin eigen måte;
 - eit skikkeleg menneske på alle måtar;
 - dette er hans måte å vere på;
 - det finst ingen annan måte
 
- som etterledd i ord som
 - arbeidsmåte
 - gamlemåte
 - levemåte
 - seiemåte
 
 - høveleg mengd eller grad;måtehold
Døme
- drikke med måte
 
 
Faste uttrykk
- etter måtenforholdsvis
- dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
 - det regna etter måten kraftig
 
 - i alle måtarpå alle vis
- ein staut kar i alle måtar
 
 - i like måtebrukt som svar på helsing
 - i så måtenår det gjeld dette
- i så måte er ikkje du stort betre
 
 - mål og måtemåtehald
- alt med mål og måte;
 - han snakkar utan mål og måte
 
 - passe måtenikkje overdrive
- han visste ikkje å passe måten under måltidet
 
 - på ein måtei ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
- det er synd i dei på ein måte
 
 - på ingen måteslett ikkje
 - utor måtenover alle grenser;
umåteleg - vere måte påvere innanfor rimelege grenser
- det får da vere måte på!
 - det er ikkje måte på kor dei klagar