Artikkelside

Nynorskordboka

mørkne

mørkna

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å mørknaå mørknemørknarmørknahar mørknamørkn!mørkna!mørkne!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
mørkna + substantivmørkna + substantivden/det mørkna + substantivmørkna + substantivmørknande

Opphav

norrønt myrkna; av mørk

Tyding og bruk

  1. bli mørk eller mørkare
    Døme
    • ho har mørkna i håret
  2. bli kveld eller natt;
    Døme
    • det mørknar tidleg om vinteren
  3. i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet;
    jamfør mørk (4)
    Døme
    • han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd

Faste uttrykk

  • mørkne ute
    ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem