Nynorskordboka
mørke 2, mørkje
mørka, mørkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mørkaå mørke | mørker | mørkte | har mørkt | mørk! |
| å mørkjaå mørkje | mørkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mørkt + substantiv | mørkt + substantiv | den/det mørkte + substantiv | mørkte + substantiv | mørkande |
| mørkjande | ||||
Opphav
norrønt myrkjaTyding og bruk
gjere mørk;
stå i lyset for;
skyggje for
Døme
- mørke for nokon;
- mørke for sola