Artikkelside

Nynorskordboka

myr

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei myr	myra	myrar	myrane
ei myr	myra	myrer	myrene

Opphav

norrønt mýrr; samanheng med mose (

Tyding og bruk

fuktig og flatt landområde med planter som byggjer opp eit torvlag

Døme

dyrke opp ei myr;
dei arbeider med å grøfte myra

- hengjemyr
- moltemyr
- søkkjemyr