Nynorskordboka
meistre
meistra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å meistraå meistre | meistrar | meistra | har meistra | meistr!meistra!meistre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| meistra + substantiv | meistra + substantiv | den/det meistra + substantiv | meistra + substantiv | meistrande |
Opphav
av meisterTyding og bruk
- rå med;ha tak på;greie;vere herre over
Døme
- meistre vanskane;
- dei meistra ikkje situasjonen;
- meistre ein vill hest
- kunne (bruke) fullt ut
Døme
- meistre eit fag;
- ho meistrar teknikken;
- meistre engelsk skriftleg og munnleg