Nynorskordboka
livnære
livnæra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å livnæraå livnære | livnærer | livnærte | har livnært | livnær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| livnært + substantiv | livnært + substantiv | den/det livnærte + substantiv | livnærte + substantiv | livnærande |
Opphav
truleg frå svensk; jamfør nære (3Faste uttrykk
- livnære segfå tak i det ein treng for å berge livet;
livberge seg- livnære seg av jakt og fiske;
- livnære seg som tryllekunstnar