Nynorskordboka
last 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein last | lasten | lastar | lastane |
| hokjønn | ei last | lasta | laster | lastene |
Opphav
norrønt lǫstr; jamfør islandsk lá ‘klandre’Tyding og bruk
- dårleg eller umoralsk vane;
Døme
- leggje av seg ei last;
- ha mange laster
Faste uttrykk
- stå last og brasthalde saman i medgang og motgang;
dele godt og vondt- han stod last og brast med medarbeidarane sine