Nynorskordboka
kvelve 1
kvelva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvelvaå kvelve | kvelv | kvalv | har kvolve | kvelv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvolven + substantiv | kvolve + substantiv | den/det kvolvne + substantiv | kvolvne + substantiv | kvelvande |
Opphav
jamfør norrønt holfinn ‘kvolven’Tyding og bruk
leggje seg med botnen opp;
velte, kantre
Døme
- båten kvelv