Artikkelside

Nynorskordboka

kuruke

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei kurukekurukakurukerkurukene

Opphav

av ku (1)

Tyding og bruk

klatt av ekstrement frå ku;
jamfør ruke (1, 2)