Nynorskordboka
kunngjere
kunngjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kunngjeraå kunngjere | kunngjer | kunngjorde | har kunngjort | kunngjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kunngjord + substantiv | kunngjort + substantiv | den/det kunngjorde + substantiv | kunngjorde + substantiv | kunngjerande |
Opphav
norrønt kunngera; jamfør tysk kundmachenTyding og bruk
gjere kjent;
Døme
- ho kunngjorde at ho ville trekkje seg som statsminister