Nynorskordboka
krølle 2
krølla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krøllaå krølle | krøllar | krølla | har krølla | krøll!krølla!krølle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krølla + substantiv | krølla + substantiv | den/det krølla + substantiv | krølla + substantiv | krøllande |
Opphav
frå lågtysk krullenTyding og bruk
- lage krøller (1
Døme
- krølle håret
- vekse eller falle i krøller
Døme
- håret krøllar seg nedetter ryggen
Døme
- katten krølla seg saman ved omnen
Døme
- jakka hadde krølla seg;
- krølle buksa si;
- krølle saman eit papir