Nynorskordboka
kratt
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit kratt | krattet | kratt | kratta |
Opphav
samanheng med krasse , opphavleg ‘noko smått, avskrapt’Tyding og bruk
tett samling av buskar eller småtre;