Nynorskordboka
koordinere
koordinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å koordineraå koordinere | koordinerer | koordinerte | har koordinert | koordiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| koordinert + substantiv | koordinert + substantiv | den/det koordinerte + substantiv | koordinerte + substantiv | koordinerande |
Opphav
frå mellomalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-Tyding og bruk
Døme
- koordinere ulike tiltak