Nynorskordboka
kongruere
kongruera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kongrueraå kongruere | kongruerer | kongruerte | har kongruert | kongruer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kongruert + substantiv | kongruert + substantiv | den/det kongruerte + substantiv | kongruerte + substantiv | kongruerande |
Opphav
av latin ‘støyte saman’Tyding og bruk
- om geometriske figurar: vere heilt like;vere kongruente
Døme
- landet har langsiktige mål som kongruerer med måla til EU
- i grammatikk: vise kongruens (3)
Døme
- kongruere i kjønn og tal