Nynorskordboka
knefall
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit knefall | knefallet | knefall | knefalla |
Tyding og bruk
- det å falle på kne
- i overført tyding: det å underkaste seg
Døme
- dette er eit knefall for populismen
- låg benk til å knele på, særleg ved eit altar
Faste uttrykk
- gjere knefallunderkaste seg
- han måtte gjere knefall