Nynorskordboka
klokskap
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klokskap | klokskapen | klokskapar | klokskapane |
Opphav
norrønt klókskapr; jamfør -skap (1Tyding og bruk
det å vere klok;
sikker dømekraft
Døme
- vise mot og klokskap