Nynorskordboka
kleie
kleia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kleiaå kleie | kleiar | kleia | har kleia | klei!kleia!kleie! |
| kleier | kleidde | har kleidd | klei! | |
| har kleitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kleia + substantiv | kleia + substantiv | den/det kleia + substantiv | kleia + substantiv | kleiande |
| kleidd + substantiv | kleidd + substantiv | den/det kleidde + substantiv | kleidde + substantiv | |
| kleitt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt klæja; samanheng med kloTyding og bruk
Faste uttrykk
- kleie etterha lyst til, trå etter;
klø etter - kleie seg i hovudetsyne teikn på rådville;
klø seg i hovudet