Nynorskordboka
klaske
klaska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klaskaå klaske | klaskar | klaska | har klaska | klask!klaska!klaske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klaska + substantiv | klaska + substantiv | den/det klaska + substantiv | klaska + substantiv | klaskande |
Opphav
av klask (2Tyding og bruk
slå (2, 1) med noko flatt, daske (1, klapse
Døme
- han klaska bøkene saman;
- regnet klaska mot ruta;
- klaske seg på låra