Nynorskordboka
kjøle 2
kjøla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjølaå kjøle | kjøler | kjølte | har kjølt | kjøl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjølt + substantiv | kjølt + substantiv | den/det kjølte + substantiv | kjølte + substantiv | kjølande |
Opphav
norrønt kǿlaTyding og bruk
- gjere kald eller kaldare;fjerne varme frå noko
Døme
- kjøle seg ned;
- kjøle av matvarer
- brukt som adjektiv:
- ein kjølande bris
- blåse eller trekkje litt
- kjennast som ei kulsing
Døme
- det kjølte i meg