Nynorskordboka
kjensleløyse
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kjensleløyse | kjensleløysa | kjensleløyser | kjensleløysene |
Opphav
jamfør -løyseTyding og bruk
- det å ikkje vere i stand til å kjenne (2, 2)
Døme
- kjensleløysa i fingeren var i ferd med å gje seg
- det å mangle, fortrengje eller skjule kjensler;mangel på medkjensle
Døme
- det var apati og kjensleløyse som herska;
- argumentasjonen er prega av logikk og kjensleløyse