Nynorskordboka
kime 3
kima
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kimaå kime | kimar | kima | har kima | kim!kima!kime! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kima + substantiv | kima + substantiv | den/det kima + substantiv | kima + substantiv | kimande |
Opphav
samanheng med keivTyding og bruk
rugge, vrikke seg;
kjæte seg