Nynorskordboka
keiveleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| keiveleg | keiveleg | keivelege | keivelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| keivelegare | keivelegast | keivelegaste |
Tyding og bruk
lite hendig, klossete
- brukt som adverb:
- liggje keiveleg til