Nynorskordboka
karve 3
karva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å karvaå karve | karvar | karva | har karva | karv!karva!karve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| karva + substantiv | karva + substantiv | den/det karva + substantiv | karva + substantiv | karvande |
Opphav
samanheng med lågtysk kerven ‘skjere’Tyding og bruk
- skjere i små bitar, hakke med kniv
Døme
- karve potetene;
- karve i pipa
- skjere ut (i tre eller bein)
Døme
- han fann eit fyndord karva inn i veggen
Faste uttrykk
- karva bladbladtobakk som er skoren opp
- han fyller pipa med karva blad