Artikkelside

Nynorskordboka

karde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein kardekardenkardarkardane
hokjønnei kardekardakarderkardene

Opphav

norrønt karði, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin cardus ‘tistel’

Tyding og bruk

reiskap med tettsitjande tindar til å reinske og kjemme ull med
Døme
  • reinske ull med karder