Nynorskordboka
karde 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein karde | karden | kardar | kardane |
| hokjønn | ei karde | karda | karder | kardene |
Opphav
norrønt karði, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin cardus ‘tistel’Tyding og bruk
reiskap med tettsitjande tindar til å reinske og kjemme ull med
Døme
- reinske ull med karder