Nynorskordboka
isbre, isbrede
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein isbre | isbreen | isbrear | isbreane |
| ein isbrede | isbreden | isbredar | isbredane |
Tyding og bruk
masse av is og snø som ikkje tiner om sommaren;