Nynorskordboka
intermesso
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit intermesso | intermessoet | intermesso | intermessoa |
Opphav
gjennom italiensk intermezzo; frå latin intermedius ‘som er i midten’Tyding og bruk
- mindre, sjølvstendig musikkstykke;
- avbrot, hending, episode
Døme
- det var eit trist intermesso som la ein dempar på stemninga