Nynorskordboka
innvende
innvenda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innvendaå innvende | innvender | innvende | har innvendt | innvend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innvend + substantiv | innvendt + substantiv | den/det innvende + substantiv | innvende + substantiv | innvendande |
Opphav
etter tysk einwendenTyding og bruk
Døme
- han hadde mykje å innvende mot planen