Nynorskordboka
innfløkt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| innfløkt | innfløkt | innfløkte | innfløkte |
Opphav
jamfør norrønt flǿkja ‘gjere flokete’Tyding og bruk
komplisert, innvikla, vanskeleg
Døme
- eit innfløkt problem;
- innfløkte formuleringar