Nynorskordboka
høyring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei høyring | høyringa | høyringar | høyringane |
Opphav
etter engelsk hearingTyding og bruk
- avhøyr eller utspørjing i offentleg komité av personar som er innkalla for å forklare seg i eller klarleggje ei sak
Døme
- halde ei høyring om tilhøva i Sør-Afrika
- vurdering frå sakkunnige og påverka partar i ei sak
Døme
- Justisdepartementet sende lovframlegget ut til høyring