Artikkelside

Nynorskordboka

hevd 2

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei hevdhevdahevderhevdene

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2

Tyding og bruk

  1. uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
    Døme
    • krevje hevd;
    • ha hevd på garden;
    • dei har fått hevd på å bruke vegen
  2. det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
    Døme
    • ordet har fått hevd i språket