Nynorskordboka
heppe 2
heppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heppaå heppe | heppar | heppa | har heppa | hepp!heppa!heppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| heppa + substantiv | heppa + substantiv | den/det heppa + substantiv | heppa + substantiv | heppande |
Opphav
av norrønt happ n ‘hell, lykke’Tyding og bruk
slumpe til, hende, råke
Døme
- det kan heppe og det kan gleppe – det kan lykkast, men det kan òg slå feil
Faste uttrykk
- heppe etterslå til, gå som venta