Nynorskordboka
hengje 2, henge 4
hengja, henga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hengaå henge | henger | hengde | har hengt | heng! |
| å hengjaå hengje | hengjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hengd + substantiv | hengt + substantiv | den/det hengde + substantiv | hengde + substantiv | hengande |
| hengjande | ||||
Opphav
norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3Tyding og bruk
- få noko til å henge (3, 1)
Døme
- hengje frakken på knaggen;
- hengje kniven i beltet;
- dei hengde opp bileta;
- ho har hengt kjøtet til røyking
- ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
Døme
- hengje den dødsdømde fangen
- la del av kroppen henge eller gli ned;bøye ned
Døme
- ho hengjer hovudet mellom knea
- feste noko;gjere fast
Døme
- hengje kroken på snøret
Faste uttrykk
- ha noko å hengje fingrane iha noko å gjere;
ha det travelt- redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
- hengje seg fast ibli sitjande fast i
- jakka hengde seg fast i ein piggtråd
- hengje seg opp ifeste seg ved;
ikkje greie å frigjere seg frå- hengje seg opp i detaljar
- hengje seg oppom teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
gå i stå- datasystemet har hengt seg opp
- hengje seg på
- ta fatt i og halde seg fast
- det er farleg å hengje seg på bilar i fart
- plassere seg tett opptil
- ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
- bli med på
- hengje seg på kritikken
- hengje seggjere sjølvmord med henging
- hengje ut nokonkritisere nokon offentleg;
utlevere nokon- hengje ut folk i sosiale medium;
- dei vart hengde ut som juksemakarar