Nynorskordboka
hendig 1, hendug 1
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| hendig | hendig | hendige | hendige |
| hendug | hendug | henduge | henduge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| hendigare | hendigast | hendigaste |
| hendugare | hendugast | hendugaste |
Opphav
av handTyding og bruk
- flink med hendene;nevenyttig, netthendt
Døme
- ein hendig kar
- lett å handtere;enkel å bruke;praktisk
Døme
- eit hendig apparat;
- ein hendig familiebil;
- eit hendig, lite oppslagsverk