Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsiden

Nynorskordboka

hekk 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein hekkhekkenhekkarhekkane

Opphav

av tysk Hecke; samanheng med hage (1

Tyding og bruk

  1. tett rekkje av mindre tre eller buskar som blir klipte og tener som gjerde eller hegn
    Døme
    • plante ein hekk mot naboen
  2. metallstativ nytta til hinder i hekkeløp
    Døme
    • snuble i siste hekken
  3. Døme
    • vinne 400 m hekk