Nynorskordboka
hastig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| hastig | hastig | hastige | hastige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| hastigare | hastigast | hastigaste |
Opphav
av lågtysk hastich; jamfør hastTyding og bruk
Døme
- saka fikk ein hastig ende;
- dei tok eit hastig farvel
- brukt som adverb
- ho snudde seg hastig;
- hjartet slo hastig
Døme
- ho er noko hastig av seg
- ihuga etter å bli ferdig eller kome av stad;