Nynorskordboka
harmonere
harmonera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å harmoneraå harmonere | harmonerer | harmonerte | har harmonert | harmoner! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
harmonert + substantiv | harmonert + substantiv | den/det harmonerte + substantiv | harmonerte + substantiv | harmonerande |
Opphav
av tysk harmonieren; jamfør harmoniTyding og bruk
høve godt saman;
stemme overeins;
samsvare
Døme
- få det nye og gamle til å harmonere;
- fargane i rommet harmonerer ikkje