Nynorskordboka
haldepunkt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit haldepunkt | haldepunktet | haldepunkt | haldepunkta |
Tyding og bruk
faktum, opplysning, tanke eller liknande som ein kan stø seg til og byggje på
Døme
- ha eit fast haldepunkt i livet;
- han hadde ikkje noko haldepunkt for å kunne hevde dette