Nynorskordboka
gråte
gråta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gråtaå gråte | græt | gret | har gråte | gråt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gråten + substantiv | gråte + substantiv | den/det gråtne + substantiv | gråtne + substantiv | gråtande |
Opphav
norrønt grátaTyding og bruk
felle tårer ved sinnsrørsle (og samstundes gje frå seg klagande lyd, hikst eller hulk)
Døme
- han slo seg og byrja å gråte;
- dei græt over tapet av dottera;
- vinnaren gret av glede;
- ha behov for å gråte;
- mange har gråte mykje etter den tragiske ulykka;
- gråte seg i søvn;
- dette er ingenting å gråte for
Faste uttrykk
- ikkje vite om ein skal le eller gråtevere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon