Nynorskordboka
grådig, grådug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| grådig | grådig | grådige | grådige |
| grådug | grådug | gråduge | gråduge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| grådigare | grådigast | grådigaste |
| grådugare | grådugast | grådugaste |
Opphav
norrønt gráðugr, av gráðr ‘begjær, hunger’Tyding og bruk
- brukt som forsterkande adverb: svært
Døme
- grådig sterk;
- grådig fin;
- det var grådig kjekt å sjå deg