Nynorskordboka
grunnhått
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein grunnhått | grunnhåtten | grunnhåttar | grunnhåttane |
Tyding og bruk
grunnleggjande eigenskap eller samling av grunnleggjande eigenskapar;
essens, vesen, natur
Døme
- den norske grunnhåtten;
- grunnhåtten i læra