Nynorskordboka
gravere
gravera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å graveraå gravere | graverer | graverte | har gravert | graver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gravert + substantiv | gravert + substantiv | den/det graverte + substantiv | graverte + substantiv | graverande |
Opphav
frå fransk; samanheng med grave (2Tyding og bruk
risse inn bokstavar eller figurar i ei hard overflate (glass, metall, tre eller liknande)
Døme
- gravere inn namn i ringen