Nynorskordboka
godtykke
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit godtykke | godtykket | godtykke | godtykka |
Opphav
jamfør tykke (1Tyding og bruk
personleg meining eller vilje;
eige tilfeldig skjøn
Døme
- gjere noko etter sitt eige godtykke