Nynorskordboka
godtgjere
godtgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å godtgjeraå godtgjere | godtgjer | godtgjorde | har godtgjort | godtgjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| godtgjord + substantiv | godtgjort + substantiv | den/det godtgjorde + substantiv | godtgjorde + substantiv | godtgjerande |
Tyding og bruk
Døme
- godtgjere påstandane;
- han har godtgjort at han er frisk