Nynorskordboka
glott
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein glott | glotten | glottar | glottane |
Opphav
jamfør norrønt glott n ‘(kald)flir’; av glotte (2Tyding og bruk
- opning, glop, glip, glytt
Døme
- døra står på glott;
- setje glott på døra
- glette (2 mellom skyer
- glenne (1) i skogen