Nynorskordboka
glimre
glimra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glimraå glimre | glimrar | glimra | har glimra | glimr!glimra!glimre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glimra + substantiv | glimra + substantiv | den/det glimra + substantiv | glimra + substantiv | glimrande |
Opphav
samanheng med glime (2Tyding og bruk
- merkje seg ut;briljere, imponere
Døme
- glimre med kunnskapane sine
Faste uttrykk
- det er ikkje gull alt som glimrarein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt - glimre med sitt fråværutmerkje seg ved ikkje å vere til stades