Nynorskordboka
fylle 2
fylla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fyllaå fylle | fyller | fylte | har fylt | fyll! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fylt + substantiv | fylt + substantiv | den/det fylte + substantiv | fylte + substantiv | fyllande |
Opphav
norrønt fylla; av fullTyding og bruk
- gjere eller pakke full;renne full
Døme
- fylle glaset med vatn;
- fylle bensin;
- fylle att eit hol;
- ein sekk fylt med ull;
- fylle magen sin;
- fylle salen med folk;
- fylle arket med krusedullar;
- fylle avisa med sport;
- røyken fylte heile rommet;
- fylle dagen med noko;
- vere fylt av glede
- brukt som adjektiv
- fylte drops
Døme
- fylle vilkåra;
- vere i stand til å fylle oppgåvene sine
- nå ein viss alder
Døme
- fylle 50 år;
- han fylte år
Faste uttrykk
- fylle innskrive inn (i skjema eller liknande)
- fylle inn opplysningar i eit skjema
- fylle opp
- leggje eller tømme i så det blir fullt
- fylle opp tanken
- ta mykje plass;
ruve- sengekleda fyller så opp i bilen
- fylle ut
- skrive i dei tomme felta på eit skjema
- fylle ut ein blankett
- gjere meir fullstendig;
komplettere- fylle ut framstillinga