Nynorskordboka
frykte
frykta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fryktaå frykte | fryktar | frykta | har frykta | frykt!frykta!frykte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| frykta + substantiv | frykta + substantiv | den/det frykta + substantiv | frykta + substantiv | fryktande |
Tyding og bruk
- vere redd, ottast, grue (for), vere uroleg (for)
Døme
- dei frykta dette augeblikket;
- frykte det verste;
- frykte for at det har skjedd ei ulykke;
- du treng ikkje frykte
- gje seg under, lyde, dyrke
Døme
- frykte Gud